Hva er Hare Krishna?

«Hare Krishna-bevegelsen» er det uformelle navnet på det internasjonale selskapet for Krishnabevissthet: International Society for Krishna Consciousness (ISKCON), og har sine røtter i den gamle læren i Vedaene.

I ISKCON, populært kjent som Hare Krishna, praktiseres bhakti-yoga, eller kjærlighets-yoga, der konsentrasjonen sentreres rundt å høre og fortelle om Krishna, Guddommens Høyeste Personlighet, spesielt ved å synge Hare Krishna mantraet: Hare Krishna Hare Krishna Krishna Krishna Hare Hare, Hare Rama Hare Rama Rama Rama Hare Hare.

ISKCON har på verdensbasis over fem hundre store sentre, templer og landlige gårdssamfunn, flere hundre tilknyttede vegetarrestauranter, tusenvis av lokale møtegrupper, et bredt spekter av samfunnsprosjekter og millioner av medlemmer over hele verden. Bevegelsen ble grunnlagt i New York City i 1966 av Hans Guddommelige Nåde A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada, kjent som «Srila Prabhupada». Selv om ISKCON bare har eksistert på den globale scenen i rundt seksti år, har den vokst betydelig siden grunnleggelsen.

Bhakti-yoga praktiseres både hjemme og i templer. Utøverne arrangerer offentlige festivaler med drama og musikalske mantraopptredener, yogaseminarer, gratis utdeling av vegetarisk mat, samt etablering av sykehus, skoler, høyskoler, økolandsbyer og andre institusjoner som en praktisk anvendelse av den hengivne yogaens vei.

ISKCON tilhører Gaudiya-Vaishnava sampradāya, en monoteistisk tradisjon innenfor den vediske eller hinduistiske kulturen. Filosofisk bygger den på vediske, sanskritbaserte tekster, særlig Bhagavad-gītā og Bhagavat Purana (Śrīmad Bhāgavatam). Dette er de historiske tekstene i den hengivne bhakti yoga-tradisjonen, som lærer at det endelige målet for alle levende vesener er å gjenoppvekke sin kjærlighet til Gud – Herren Krishna, «den alt-tiltrekkende».

ISKCONs grunnlegger, Srila Prabhupada, har fått anerkjennelse fra både akademikere og religiøse ledere for sin bemerkelsesverdige prestasjon i å presentere Indias vaisnava-spirituelle kultur på en relevant måte for det moderne vestlige og globale publikum. Mange ledende akademikere har fremhevet ISKCONs autentisitet: Diana Eck, professor i sammenlignende religion og indiske studier ved Harvard University, beskriver bevegelsen som «en tradisjon som fortjener en respektert plass i menneskehetens religiøse liv». På 1980-tallet skrev Dr. A. L. Basham, en av verdens fremste eksperter på indisk historie og kultur, at «den oppsto nærmest ut av intet, og på mindre enn tjue år har den blitt kjent over hele Vesten. Dette, mener jeg, er et tegn i tiden og et viktig fenomen i Vestens historie.»

Iskcons hovedsete er i Mayapur. ISKCON Chandrodaya Mandir, Mayapur, West Bengal, India.