Selv om Gud er allment anerkjent som den største personen, er Hans form og personlighet ikke allment kjent. Selv mange såkalte teister tror at Gud i siste instans er formløs. Bilder av Herren Krishna som spiller fløyte blir ofte avfeid som sjarmerende, mytologiske representasjoner av det ubeskrivelige, ansiktsløse «guddommelige».

Det finnes imidlertid overveldende bevis som tyder på at den Høyeste Personen ikke er abstrakt i det hele tatt. I Vedaene – de eldste og mest omfattende av alle verdens skrifter – kan man oppdage at den Absolutte Sannhet har både upersonlige og personlige aspekter. Hans evige, lykksalige, allvitende og alt-tiltrekkende personlighet har en tendens til å forbli skjult bak Hans altgjennomtrengende majestet og overveldende storhet. Siden alt i vår erfaring har form og egenskaper, er det fornuftig at kilden til alle kilder også må ha det, i en uendelig grad. Som en dråpe havvann har havets egenskaper i liten grad, er våre former og personligheter uendelige eksempler på den uendelige Høyeste Personen

Man må meditere på den Høyeste Person som den som vet alt, som Han som er den eldste, som er herskeren, som er mindre enn den minste, som opprettholder allting, som er ut over enhver materiell forestilling, som er ufattelig, og som alltid er en person. Han er strålende som solen, og Han er transendental, hinsides denne materielle naturen.

Bhagavad-gītā As It Is. 8.9

Vediske skrifter beskriver i detalj de ubegrensede navnene, aktivitetene, overdådighetene og omgangsfellene til den Høyeste Personen. Krishna («alt tiltrekkende») er slik Han blir omtalt av de som er mer interessert i Hans høyeste, transendentale personlighet enn i Hans storhet. Bøker som Srimad-Bhagavatam og Brahma-samhita inneholder utførlige beretninger om Krishnas mange tiltrekkende former og aktiviteter, både i dette midlertidige universet og i verden utenfor.